Regnskapskurs: Hva er "gode tall" og "dårlige tall?"

Et regnskap består av en masse tall, når ikke du kan så mye regnskap og økonomi. Men noen av disse tallene, det er det jeg kaller gode tall, og noen av de er det jeg kaller dårlige tall. Og du burde vite hvilke som er hva, og du burde vite hva disse tallene burde være. Det kan være veldig viktig for din bedrift. Jeg skal vise deg det i denne videoen. Hei, jeg heter Vettle. Jeg er utrusert regnskapsfører fra Finanshylsynet og sertifisert bedriftsavgiver fra Regnskap Norge. Det er meg som driver kjekkregnskapet.no og vi gjør regnskap og økonomi enkelt og forståelig for gründere som deg slik at gründere kan bruke mer tid på å bygge solide og lønnsomme bedrifter og mindre tid på å bekymre seg for regnskap og økonomi. Ikke sant? For det er ikke noe så heller gøy. Og det har jeg gjort masse selv tidligere, for mange år siden. Og nå hjelper jeg andre grinnere med den problemstillingen. Så, i dagens video skal jeg gå igjennom et konsept som jeg kaller gode og dårlige tall. Fordi når ikke du kan så mye om regnskap, og det er jo helt greit. Hvem har lyst til å kunne mye om regnskap? Det er jo gørkjedelig, sant? Så, når ikke du kan så mye om det, så er det lett å se på et regnskap og si sånn, wow! Her var det masse tall! Kult! Men en del av disse tallene er det jeg kaller gode tall. De vil vi ha masse av. Og så er det en del av de som er det jeg kaller dårlige tall, og de må vi passe oss for. Og det kan være veldig viktig for deg å vite hvem som er hva og hvordan det påvirker din bedrift. Og i tillegg så skal jeg vise deg et nøkkeltall som du burde, du må, ha kontroll på, og hvordan du enkelt finner det i din egen bedrift. Nå skal jeg hoppe inn i fiken etterpå for å gjøre dette skikkelig hands on og verdifullt for deg. Men uansett om ikke du bruker fiken, kanskje du bruker lukaregnskap, eller DNB-regnskap, eller hva enn det måtte være, så kan du gjøre akkurat det samme i de programmene. Men, før vi gjør det, så vil jeg gi deg en ting. For hvis du ser denne videoen nå, så synes du antageligvis at regnskap og økonomi er litt vanskelig. Men egentlig så er regnskap og økonomi bare tre enkle prosesser. Tre enkle prosesser som du bare må vite om, som gjør det veldig mye enklere. Regnskap og økonomi består av en hel høy med avanserte ting og stressende ting, men når du bare bryter det ned så er det tre konkrete steg for regnskap og økonomi, og det har jeg laget i den gratisguiden som ligger rett under denne videoen. Der bryter jeg ned regnskap og økonomi i tre enkle prosesser som gjør at du kan ha oversikten uten å måtte bruke masse tid på det. Og da kan du heller bruke masse tid på noe annet. Så, den guiden ligger rett under videoen. Last den ned. Ha den med deg mens du ser videre på denne filmen. Så, det var det. Og det vi skal gjøre nå, er å hoppe inn i fiken, så skal jeg vise deg hva du aktivt mener med gode tall, dårlige tall, hvorfor det er viktig for deg, og spesielt et nøkkeltall som du må ha kontroll på, og som du burde følge opp og måle månedlig, følge opp slavisk, for det er det nøkkeltallet som bestemmer hvor mye penger du tjener. Alright, la oss hoppe inn i fiken. Sånn, nå er vi inne i fiken, og vi finner oss inne i faktisk Sheep.is, som er et sånt demoforetag som ikke faktisk finnes, men som vi bruker for å vise eksempler her da. Så det jeg skal gjøre, folkens, er at jeg skal gå ifra denne forsida, og så skal jeg gå til oversikt. Og så skal jeg gå til saldobalanse. Og hvis ikke du kan så veldig mye om regnskap og økonomi, så er det greit å vite allerede nå at saldobalanse, det er liksom skjevsrapporten. Det er the stuff når det kommer til regnskap. Denne kommer du til å bruke masse hvis du har din egen bedrift, og du fører regnskapet for den selv. Så trykker vi på den. Og her ser du det vi kaller regnskapet, altså hele regnskapet. Og hvis du har sett de andre videoene på kanalen, det ligger blant annet et gratis regnskapskurs som viser at et regnskap består egentlig av to regnskap, som er resultatregnskapet og balanseregnskapet. I saldobalansen så ser du begge to, og begge de to regnskapene der er jo da det vi kaller hele regnskapet. Men av det er jeg veldig nært etter. Beklager det, mente det ikke. Alright. Det vi skal se på her nå, vi skal se generelt sett på at alle kontoene i dette regnskapet begynner på et tall. De begynner på 1, de begynner på 2, 3, 4, 5, 6 og 7. Og det er ikke tilfeldig. Sånn er det i absolutt alle regnskap. Alle kontoer som begynner på tallet 1, det er eiendeler. Alle kontoer som begynner på tallet 2, det er enkapital og gjeld. Alle kontoer som begynner på tallet 3, det har med inntekt til å gjøre. Alle kontoer som begynner på tall 4, det har vi varekostnader å gjøre. Alle kostnader som begynner på 5 har vi lønn å gjøre. Og 6 og 7 har vi driftskostnader å gjøre. Og som jeg sa, og som jeg lovte, her er det en hel haug metall. En hel haug metall. Men noen av disse tallene her er viktigere enn andre. Og jeg skal vise deg tre konkrete ting som du kan skikke på med en gang etter at du har sett denne videoen. Det første er dette med kundefordringer. Kundefordringer, folkens, det er penger som vi har til gode ifra våre kunder. Og som du kan se her, så har dette foretaget 205 000 kr til gode ifra sine kunder. Er det et bra eller et dårlig tall, synes du? Jeg vil jo personlig si at det å ha penger til gode fra kundene, det er hyggelig, men det hadde vært enda bedre hvis de var på konto. Det er mye bedre å ha 205.000 kroner ekstra på konto, enn å ha 205.000 kroner til gode. I tillegg, dette avhenger av hvor mye du omsetter for. Hvis vi ser på selskapet her, så har de solgt for 978.000 kr, og de har 205.000 kr som de enda ikke har fått betalt. Det er, hvis jeg kan regne litt rast og effektivt på det, ca. 20%. Det er en høy andel av omsetninga som ikke vi har fått betalt. Det burde være under 20%. Han burde være godt under 20%. Han burde egentlig være under 5-10%. Men det er ikke nødvendigvis noen krise, så lenge ikke pengene er forfalt, og det er tvil om vi kommer til å få de inn. Det er jo helt greit, folkens, å ha 205 000 kroner på vei inn på konto, så lenge vi vet at de kommer. For å finne ut om disse pengene her er gamle, for å si det sånn, eller om det er lenge siden disse skulle vært betalt, så kan du gå på salg, og utestående fra salg, Og da får du opp denne lista. Der står det hvilke kunder som skyller hvilke beløp, som totalt blir dette. Dersom denne gjelder bare gammel, så vil den ha stått på, for eksempel, at han var 31-60 dager, da vil den ha stått der. Hvis han var 61-90 dager, vil han ha stått der. Hvis han var over 90 dager, så vil han ha stått der. Det gjør han jo ikke i dette tilfellet, ikke sant? Ikke bare står de ikke her, men de har tydeligvis ikke forfalt heller, for da hadde de stått der. Så denne gjelden her virker jo å være helt ok. Men hvis du gjør dette på ditt foretag og du ser at, oi jeg har noen kundefordringer her som er over 90 da. da er det på tide å ta tag i det hurtig for det er over 90 dager da viser statistikken at det blir svært lite eller la oss si det sånn svært mye mer sannsynlig at du ikke kommer til å få pengene så det å følge med på disse tallene her og være på måde på hugget med å sende purringer og eventuelt sende saken til en kasso det er veldig, veldig viktig fordi hvis du glemmer det og du har et krav på 100 000 kroner på et selskap som går konkurs Da er det litt sånn, da har du tapt de pengene. Og kanskje du kunne fått inn de pengene, eller i alle fall en del av de pengene, hvis du hadde husket å sende purringer og innkastet varsler før du gjorde. Så, er dette et godt tall eller et dårlig tall? Jeg vil si det er et godt tall, men det kan bli dårlig dersom tallet er for høyt og der som gjelder er for gammel. Så dette, super viktig tall å holde øye med. Et annet viktig tall. Det er leverandørgjeld, eller gjeld generelt. La oss bruke et annet eksempel enn leverandørgjeld. La oss bruke gjeld til kreditinstitusjoner. Hvis du ser på denne kontoen her, gjeld til kreditinstitusjoner, det er jo da gjeld til banken, ikke sant? Og vi ser at den ser ok ut, for det det står minus 100 000, det betyr at vi skylder 100 000. Det å ha gjeld, er det bra eller Negativt folkens. Det avhenger av hvem du spør. Jeg synes jo personlig at det er ikke noe galt i å ha gjeld så lenge avkastninga på de pengene du har lånt er høyere enn lånekostnaden. Hvis du kan låne 1 million kr til 5% rente og du vet at du vil få 10% avkastning på den millionen, så er jo det en god investering å låne en million. Da vil jeg jo kanskje låne 2 eller 3. Men hvis du ikke har en avkastning som er over lånerenta, så er det en dårlig investering. Og hvis du da har anledning til å betale ned lånet, slik som dette selskapet har, for dette selskapet har 175 000 kroner på konto, hvis de har anledning til å betale ned dette lånet, og lånet har en dyr rente, så burde de gjøre det. Så, 2220 gjelder til kreditinstitusjoner, eller bare gjelder generelt, Er det et godt eller et dårlig tall? Det kan være et godt tall dersom du har lånt penger og du har avkastning på det som er høyere enn renta, men hvis ikke, så er det et dårlig tall. Det er ikke bra å ha mye gjeld som har dårlige betingelser. Da burde vi prøve å betale det ned. Her kan vi jo se for eksempel at vi har gjeld til eier også, og annen korsiktig gjeld. Og det er samme som gjelder med de. Akkurat det samme. Til slutt vil jeg vise deg et nøkkeltal, et superviktig nøkkeltal faktisk, som alt for få har et forhold til. Det vil vise deg det vi kaller dekningsgraden. Hvordan finner du dekningsgraden i en bedrift? Hvorfor er den viktig og hva forteller den? Dekningsgraden forteller oss hvor mye vi sidder igjen med etter å ha solgt en vare, etter å ha erstatt den varen. Så hvis du selger noe for 1000 kroner, og du må betale 600 kroner for å få den varen din på lager igjen, så sidder du igjen med 400 kroner. Det vil si at du har en dekningsgrad på 40 prosent, for 400 kroner er 40 prosent av 1000. Denne dekningsgraden bør for de aller aller fleste småbedrifter i Norge være på minimum 35 prosent. med mindre, eller la meg si det på en annen måte, hvis han er under 35%, så krever det et høyt volym, en høy omsetning for å klare å bære noen særlige kostnader, for å klare å gi deg selv lønn, for å klare å betale husleier osv. Og det er derfor jeg sier at i Norge, små bedrifter, de burde søke å ha 35% eller mer i dekningsgrad. Hvordan finner man dette da? Og jeg går gjerne her, så har vi kalkulatoren vår, så skal jeg vise dere en stykke. Det du gjør for å finne dette, da tar du omsetningen din, som er i dette tilfellet 978.000,- minus varekostnaden din, og varekostnaden står her, står varekostnad. Da har du dette tallet her, 525.000,- og da får vi 453.203,25 kroner. Det vi nå skal gjøre, vi skal dele det på alt de har solgt for. Så vi skal dele 453.000 på omsetningen, og da får vi 0,46, og det på prosentspråk er 46 prosent. Hvis du driver en liten bedrift og du selger, uansett hva du selger, så burde du være besatt av dette tallet. Du burde være absolutt manisk besatt av dette tallet. Og hvis det tallet er 32, så burde ditt neste mål være å få det opp til 33, og så til 34, og så til 35. Og hvis det er på 35, så burde ditt mål være å få det opp til 40, og så videre og så videre. For det tallet der, det er super viktig. Det forteller hvor mye du sidder igjen med av hver 1000 lapp, i dette tilfellet 460 kroner, som gjør at du kan betale lønn til deg selv, ikke sant? Lønn til deg selv. Leie til lokale, lys, alle mulige ting. Desto høyere dette tallet er, desto bedre eller rå vil du rett og slett ha e-beriften, og desto mer vil du kunne gi deg selv i lønn, og desto mer vil du kunne gi deg selv i utbytte, og så videre, og så videre, og så videre. Og hvis dette tallet her, er på for eksempel 0,2 så er jobben din å få det tallet opp, opp, opp, opp, opp, opp. Og da må du kanskje revurdere hva slags produkter du selger, hva slags tjenester du selger, hvem du selger det til, hvordan du priser, en hel høy med ting. Men jobben din er altså å få dette tallet opp til minimum 35%. Superviktig nøkkeltall, det bør du være besatt av. Og dette var dette. Nøkkeltall er superviktig å følge med på, spesielt det jeg har vist deg nå, dette med dekningsgraden din. Også er det dette med gode tall og dårlige tall. Og som jeg viste deg i dette eksempelet, så kan et tall være både bra og dårlig. uavhengig av hvor mye som står på den kontoen. Og det er viktig å følge med på disse tingene. Fordi i verste fall så kan du gå glipp av veldig, veldig mye penger som du ellers skulle ha fått betalt. Ikke sant? Det er greia. Så jeg håper du fikk noe ut av denne videoen. Og hvis du gjorde det, så håper jeg at du vil hjelpe meg med en ting. Fordi vi digger å lage sånne gratis innhold som dette på YouTube. Men det tar en del tid. Og for å kunne prioritere den tiden, så er vi avhengig av din hjelp. Så det jeg håper at du vil gjøre nå, det er Og like denne videoen, abonner på kanalen, og det aller aller fineste og viktigste du kan gjøre for å hjelpe oss, det er å dele denne videoen der du henger, på LinkedIn eller Facebook, og bare skrive anbefales. Det vil være en enorm hjelp for oss, det vil hjelpe oss i algoritmen på YouTube, og det vil gjøre at vi kan bruke mer tid på å lage innhold som dette, som er helt gratis, som går ut på YouTube, og som hjelper en hel høye med mennesker. Og i tillegg, hvis du har en problemstilling, et case eller noe som er vanskelig, legg inn en kommentar under denne videoen. For alle kommentarer under disse videoene med case og spørsmål, de går rett på lista over ting som vi lager videoer om. Og desto mer hjelp vi får med å dele dette på Facebook, LinkedIn og så videre, desto mer tid kan vi bruke på å lage disse videoene og desto raskere kommer de ut. Så! Jeg håper du vil hjelpe oss med det. Uansett ønsker jeg deg en nydelig dag og vi sees i en annen video. Snakkes!