Regnskapstips: Slik vet du hvor mye av pengene som er DINE

Har du opplevd at du har vanvittig mye penger på konto? Og så plutselig så viser det at alle pengene er vekk fordi du hadde masse forpliktelser. Hvor ble pengene av? Jeg hadde jo så mye penger på konto. Ja, jeg skal forklare deg hvordan det henger sammen og hvordan du kan se hvor mye av de pengene du har på konto som faktisk er dine. Hei, jeg er Vettle og er utdannet revisor. Jeg er autorisert regnskapsfører og så er jeg sertifisert bedriftsvalgiver i Forenskap Norge. Og jeg hjelper små bedrifter og grinnere med økonomi. For det synes jeg er helt himla gøy. Og en av de kunderne som jeg har jobbet i det siste, der snakker vi jo om en litt sånn kjip situasjon. Og jeg tipper at du kan kjenne det igjen. Kanskje du kan kjenne det igjen. I alle fall flere av mine tidligere og nåværende kunder som har vært i denne situasjonen. Og det er dette. Du har gjort det bra, du har solgt mye, du har hatt en god periode, og så står det en del penger på konto. Si det står en 200.000 kr på konto. Og så kommer enten noen med en idé, eller du får en idé, og denne koster 100.000 kr. Kanskje det er å kjøpe en varebil, kanskje det er å investere i et større varelager, kanskje det er å investere i det ene, kanskje det er å investere i det andre. Så har du jo en del penger på konto. Du har jo en del penger på konto, så det er litt sånn her, hmm, dette tror jeg vi kan ta oss råd til. Dette er safe. Og så viser det seg at det var ikke safe. For alle pengene som du har på konto, det er ikke nødvendigvis dine. Og da kan man jo bli hatet, altså da kan man jo bli litt sånn her, i alle dager. Altså pengene stod jo på konto, det må jo være våre penger. Men så enkelt er det dessverre ikke. Og heldigvis finnes det et system for å se ganske enkelt og greit hvor mye av pengene du har på konto som faktisk er dine. For det er ikke sånn faktisk. Det er faktisk ikke sånn at alle pengene vi har på konto som bedrifter er våre. Fordi til en hver tid så skylder vi en del penger. Vi skylder noen penger i avisiv avgift. Vi skylder noen penger i mons. Vi skylder noen penger til leverandørene våre. Jeg kan til og med hende vi skylder noen penger til kunderne våre, hvis vi har noen reklamasjoner. Så det er sånn, det er ikke alle pengene vi faktisk har på konto som er våre. Og hvis vi da, Gud forbi, bruker alle de pengene som om de var våre, og så står staten der med i dig og regning til oss. Den situasjonen vil du ikke enda opp i. Jeg tenkte jeg skulle vise deg litt i praksis nå, i et eksempel i fiken. Så vi sier jo sånn som dette. Og så er vi her. Og så går vi til dette eminente foretaget amerikanske båt AS. Det var da ikke dette selskapet som jeg hjalp, jeg hjalp et av et av selskapene som abonnerer på tjenesten min renskapshjelpen og så hjalpa de med dette case her. Og så tenkte jeg at dette er sikkert interessant for flere, så da tenkte jeg at vi lager en video om det. Hvis vi går inn på saldobalansen til amerikanske båt så har jeg laget et eksempel til oss der Når du tar opp salg og balansen så ser du hele regnskapet. Du ser alle eiendelerne deres. Du ser all egenkapitalet ihjel. Du ser alle inntektene. Du ser varekostnaden. Du ser lønnskostnaden. Du ser driftskostnadene her. Og så ser du driftskostnadene der. Du ser hele regnskapet. Men det er det vi aller flest med oss er interessert i. Det er jo hva vi har på konto. Det er jo det som er den vitte greien. Ikke sant? Så hva er det vi har på konto her egentlig folkens? Nå på konto 1920 demokonto så har vi 725 478 kroner og 50 øre. Og det er jo ganske deilig. Ikke sant? Det er jo en betydelig sum penger. Det er helt herlig. Og da kan det jo være fristende å tenke at nå skal jeg bruke litt. Jeg gjør bruke penger. Nå skal jeg bruke litt penger. Men hvor mye kan vi egentlig bruke? Og hvor mye, sorry, Hvor mye av de pengene vi har på konto her er faktisk våre? Det må vi kunne svare på. Det må vi vite som business eiere. Så det jeg vil at vi skal gjøre. Jeg vil at vi skal ta opp dette lille Excel-skjemaet som jeg har laget her. Verdens enkleste med to ord her tror jeg. På konto. Der er det 725 478 kroner. Putter jeg i det. Sånn, og så kredd til Arne Fridenlund. som sa det at du må alltid huske å gjøre tallene leselige med å trykke på denne knappen. Sånn. Takk Arne for alt du har lært meg. Jeg gleder meg. Så det er det som er på konto. Men det er ikke det samme som at det er våre penger. Vi må nemlig se hva vi skylder, og til dem. Og jeg skal gi et eksempel på det. Hvis vi går tilbake inn her. Så kan vi begynne på toppen av alle kontoene som har tallet 2 tilknyttet seg. Tallet 2, det betyr at det er en konto som har noe med gjeld å gjøre. Og vi er interessert nå i å vite hvor mye av disse pengene som er på konto her, som er våre egne penger. Så da skal vi begynne her på toppen. 2220 gjeld til kreditinstitusjoner. Så ser vi her at vi har en gjeld på 200 000 kr til kreditinstitusjoner. Det skal jeg faktisk Ikke ta med i dette tilfellet, med mindre. Det er noe spesielt som tilsier at jeg skal gjøre det. Og hvorfor sier jeg det? Hvis jeg sier det, for det gjelder til kreditinstitusjoner. Det er jo, hvis du snakker norsk, så er det gjelder til bank. Og det er som regel et langsiktig lån. Et lån du betaler over fem år, ti år, et eller annet. Det er som regel ikke slik at et banklån forfaller om to uker med det beløpet. Det er veldig lite sannsynlig at vi skal betale 200 000 kr til banken. om to uker. Men, så går vi videre. Leverandørgjeld. 2400 leverandørgjeld. Her ser du at vi skylder 168 253 kroner og 50 øre til leverandørene våre. Og det er penger som ikke skal betales over fem år, over ti år. De skal betales ganske snart. Kanskje de til og med skulle vært betalt. Så jeg vil ta det tallet der. Det vil jeg ta med meg. Ta det med meg inn i Excel-skjemaet mitt. Også går vi videre. Forskuddstrekk, det skal vi ikke betale fra den normale driftskontoen vår. Den skal vi betale fra skattetrekkskontoen vår. Så det skal vi ikke ta med. Utgående merverdiavgift. Her ser vi at vi skylder 192475 kroner i utgående merverdiavgift. Så skal vi trekke fra 44 181,20. Så jeg vil ha begge disse tallene med meg videre. Det betyr i praksis at summen av dette er 148 293,80. La det stå så. 148 293,80. Så summen av disse to, disse to her, det er 148.293. Det er det vi skylder i måns. Utgående merverdiavgift, det er merverdiavgift vi skylder på noe vi har solgt. Inngående merverdiavgift, det er avgift som vi skal få fra folk på ting vi har kjøpt inn. Og differansen mellom de to, det er det du skylder. Så i dette tilfellet så skylder vi som sagt 148.293,80 i måns. Og så går vi videre. Vi har skyldig arbeidsgiveravgift på 12.690 kroner. Så går vi videre. Vi har påløpt arbeidsgiveravgift. Det skal vi se bort ifra her. Vi har hjelteegere. Det skal vi også se bort ifra her. Fordi hjelteegere skal ikke betales før vi bestemmer det som eier. Det kan du unnlate å betale. Skyldig lønn. Hvis den er til deg selv, så kan du la være å betale den. Men vi går ut ifra at den ikke er det. at det er noen som du faktisk må betale. Så vi putter inn de. Minst 35 000 her. Så skal vi få for en minus der også. Og så har vi skyldige feriepenger her. De skal vi se bort ifra, for de skal vi ikke betale nå. De skal vi betale på et senere tidspunkt. Når vi ser her da at de 168 000 vi skyldte til leverandørene og de 148 000 vi skylder i moms, de 12 690 vi skylder av styravgift, og de 35 000 vi skylder i lønn. Summen av det, det er 364 237,30 kroner. Og det betyr at vi har, ja vi har 725 478 På konto, vi faktisk endrer litt en pluss, en dobbelt fortegner greier. Sånn. Men vår andel av de pengene, det er 361.241 øre. Dette er våre penger. Ikke det. Og hvis du går ut ifra, eller hvis du tror, at jeg gjør sånn, og sånn, oi. Se så fint det ble, motorbond. Sånn. Hvis du går ut ifra at pengene på konto er dine 100% så ser du hvor fort du kommer til å gå på en smell. For den som sier at du hadde tenkt, ja jeg har jo 725 000 kroner på konto. Jeg tar og investerer en 400 000 av dem, for da har jeg jo 325 000 kroner igjen på konto. Det er jo masse av disse penger. Men det er ikke massevis av penger, for du skylder 364 000. Og det holder ikke. Og da går du på en smell, en smell som så mange har gått på. Så, nå skal jeg hoppe tilbake igjen her. Hvis du skal vite hvor mye av de pengene du har på konto som faktisk er dine, så må du kunne lese regnskap godt nok til å kunne gå inn i regnskapet og se at dette er pengene du har på konto. er det et skylder som skal betales snart. Og du må kunne skille mellom det som vi kaller langsiktig jæv og kortsiktig jæv. Jeg håper at dette var til hjelp og at det kunne oppklare noen ting. Hva synes du? Har du gått på en smeldu? Har du brukt opp? Har du noen gang hatt masse penger på konto og så hadde ikke så mye penger allikevel? I så fall vil jeg gjerne høre om det. Hvis denne videoen var til nytte for deg så håper jeg at du vil gi meg en like, gjerne en kommentar også blir jeg super ekstatisk hvis du trykker abonner på kanalen. Hvis du vil lese mer om regnskapshjelpen der jeg hjelper kunder med å oppdage og avklare sånne ting som dette og hjelpe dem gjennom det og med å finne løsninger på allskins problemer så ligger det en link under i den første kommentaren.