Se dette før du starter din første business (hilsen regnskapsføreren)

Hei, og velkommen til modulen som handler om regnskap for gründere, for dere som deltar på etablererkurset. Det jeg skal lære deg i dag, det er tre konkrete ting. Jeg skal lære deg forskjellen mellom to viktige selskapsformer, ENK og AS, og hva som er riktig for deg å velge av de to. Vi skal gå gjennom renskap, hva det er, og hvorfor vi i det hele tatt beryrer oss om renskap, og hvorfor vi må føre renskap. Og så skal jeg vise deg veien til et par grunnlovennlige hjelpemidler som hjelper deg med å gjøre et renskap der som du ønsker det. Før man setter i gang så er det jo smart å sjekke at den man lytter til vet hva han eller hun prater om. Og jeg heiter Vettle Valsgaard og er en utdannet revisor og autorisert regnskapsfører. Jeg er sertifisert bedriftsrådgiver fra Regnskaps-Norge og jeg har ni års erfaring fra blant annet Mossver Eiendom AS som er et av Norges største eiendomskonsern og Vekstra som er det sjette største regnskapskonsernet i Norge. Startet mitt første selskap som 21-åring, og det ble jeg nesten tvangsavviklet det selskapet der, fordi jeg ikke hadde peiling på regnskap og økonomi. Det var etter det, var etter at jeg hadde forstått at jeg måtte forstå regnskap og økonomi for å drive business, at jeg tok revisorutdannelsen. Og i dag så driver jeg et selskap som heter Sjekk regnskapet, og vi hjelper grønnere med regnskap og rådgivning. Så det vi skal gjøre nå, vi skal gå rett inn i del 1, som er ENK eller aksjeselskap. Spørsmålet her, som vi som er regnskapsførere som regel får, det er hva er best? Hva er best mellom ENK eller AS? Det er det ikke så enkelt å svare på, så vi må gå gjennom en del ting først for å kunne gi et godt svar på det. La oss begynne med enkeltpersonforetak. Det viktigste med et enkeltpersonforetak er at et enk gjør det til det som vi kaller en selvstendig næringsdrivende i Norge. Det er noe annet enn å være en lønnsmottaker, som er det de aller fleste er vant til å være. Vi skal gå gjennom forskjellene på det i de neste slidesene. Fordelene med å ha et enk er at det er veldig enkelt å etablere, det tar bare få minutter. Det er veldig rimelig å etablere, det kan koste nedi ingenting. Det er færre krav til rapportering til staten, og det betyr at det er færre fristor for det å huske. Det er mindre arbeid regnskapsmessig, altså det er lettere å føre regnskapet for et enkelt personfôretag enn for et AS. Og et enkelt personfôretag, det kan enkelt eksistere uten at det er noe aktivitet i det. Og hva mener jeg med det? Jo, jeg mener at du som for eksempel har en idé, du kan etablere et enkelt personfôretag, teste den ideen i markedet, og så kanskje det går dødsbra, ikke sant? Kanskje det går et supert, men kanskje det ikke går. Og hvis produkten ditt ikke slår an, eller tjenesten din ikke slår an, så kan du forn deles ha selskapet ditt, og kanskje la det ligge litt sånn i ro i et års tid, eller et halvt års tid, frem til du får en ny ide som du har lyst til å teste. Så kan du bruke det samme selskapet til det. Det er en fordel med et enkeltpersonforetak. Det er ikke særlig krav til å rapportere og til å levere og sende inn masse skjemaer til staten med mindre det er aktivitet i det. Det er det i et AS. Uansett om det er aktivitet eller er i et AS, så må du rapportere masse. Så derfor er en fordel med ENK at det kan enkelt eksistere uten aktivitet. Ulemperne med enk, for dette hørtes jo veldig bra ut, ikke sant? Det er sånn, hvorfor ha noen noe annet enn enk? Ulemperne er at du bærer all risiko personlig. Og det betyr at hvis noe går galt, så er det på en måte du som må svare for det. Det kan være et ikke-problem, eller det kan være et stort problem. Og da ser jeg litt i gang og dyper på dette med risiko da. Enkeltpersonforetag og risiko, da ser jeg litt på det. Tingene er at som selvstendig næringsdrivende, som du blir når du har et enk, så er du personlig ansvarlig for skader og mangler som skjer når du utfører et arbeid eller du leverer et prosjekt. Tingene er at vi gjør jo alle feil, ikke sant? Det er helt naturlig å gjøre feil, og det kommer til å være en del av din arbeidsvernag også. Konsekvensen av de feilene du gjør, Det avhenger av hva du driver med. La oss si for eksempel at du er en frisør. Hva skjer hvis du er en frisør og du gjør et dårlig stykke arbeid? Jo, noen får en dårlig frisyre, ikke sant? Og blir ikke helt fornøyd. Og det er jo ikke noe greit, men det er jo ikke noe katastrofe. Hvis du derimot er en sikkerhetsingeniør på en dårlig plattform, og du gjør en virkelig dårlig jobb, så kan du jo bokstavelig talt starte en katastrofe, ikke sant? og det kan koste deg veldig mye penger, veldig skummelt å gjøre det som en selvstendig næringsdrivende der du har ansvaret for feilene du gjør. For bare forestill deg da at du er en tømrer og du jobber på det prosjektet til høyre der. La oss si at det er et prosjekt som er under oppføring, så går du inn og så skal du gjøre en jobb og så ender du opp med å velte i lampe og så brenner du ned hele prosjektet. Ikke sant? er jo svært ugunstig for å si det slik. Så kan man tenke at, ja, men man har jo forsikring, og ja, men absolutt. Så spørsmålet er, dekker forsikringa det uelev du just hadde? Og hvis du har forsikring, dekker den da skadene i det hele tatt? Altså, la oss si at dette prosjektet hadde skader, ble totalskad, og prosjektet var verdt 20 millioner, og din forsikring dekker opp til 15 millioner. Da sier du jo du igjen med skjegg i postkassa for 5 millioner kroner. Derfor må vi vurdere hva er risikoen som vi tar når vi driver vår business. Er du grafisk designer og fotograf eller frisør for eksempel så tar man jo veldig lav risiko. Hvis du for eksempel er en sikkerhetsingeniør eller en brandrådgiver så tar man en stor risiko. La oss gå videre litt til å se på regnskap. Jeg har sagt at det å føre regnskapet er mindre jobb enn å føre for et aksjeselskap. Regnskap for å tenke, enklere enn for å dreies. Det høres veldig rart ut for mange. Hvorfor er det sånn? Hvordan kan det være forskjell på det i det hele tatt? Jo, her er greia. I et enkelt personforetak så er det kun to ting som betyr noe. Kun to ting. Og et regnskap består egentlig av fire ting. Et regnskap består av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Men i et enkeltpersonforetak så er det kun inntekter og kostnader som betyr noe. Det betyr at det er mindre jobb med det som vi på fagspråket kaller avstemming. Og til sist vil jeg bare si at det er ingen lønn heller. Du kan ta ut penger som du vil ifra et enkeltpersonforetak, og det kan du ikke ifra et aksjeselskap. Når vi kjører lønn, Så betyr det at vi må trekke skatt før vi betaler våre lønner, og vi må også beregne arbeidsgiveravgift, og så må vi betale arbeidsgiveravgiften og forskningstrekket til staten. Dette må gjøres innenfor spesifikke frister. Det er jo arbeid, og det er tidkrevende, og det er noe som du må holde kontroll på. Det må du ikke gjøre i et enkeltpersonfôretak. I et enkeltpersonfôretak så er det nemlig ikke noe som heter lønn til deg. Du kan ta ut penger akkurat som du vil fra et enkeltpersonfôretak, uten å trekke skatt eller å beregne aviser og gift på det. Ok, la oss gå videre til aksjeselskap. Aksjeselskap, det gjør det ikke til en som er stendig næringsdrivende. Det gjør det derimot til en bedriftseier og eventuelt en ansatt. For du kan velge å ansette deg selv, men du må ikke gjøre det. Fordelene med å ha et aksjeselskap kontra å ha et enkeltpersonfôretak, er at du blir, som jeg sa, en lønnsmottager derfor som du ansetter deg selv. Og det er jo lønnsmottager de fleste av oss er vant til å være, ikke sant? De fleste av oss er vant til å ha en jobb og mottale lønn. Og når du er det, når du er lønnsmottaker i Norge, så har du vunnet i lotteriet. For da har du mange sosiale rettigheter som er helt fantastiske. Du har blant annet muligheten til å få sykepenger, ikke sant? Du kan sykemelde der og få penger. Du kan permittere deg selv dersom bedriften går dårlig, eller det dukker opp noen uforventet problemer, som for eksempel en pandemi. Dersom du mister jobben, la oss si du gikk konkurs, eller selskapet gikk konkurs, så får du rett på dagpenger, og du får også bedre rettigheter, men hensyn til sykepenger og andre ting. Du bærer heller ingen risiko personlig. Det er jo veldig hyggelig. Så hvis du driver med ting som er risikable, eller ting der du tar risiko når du leverer det, så er det gunstig å gjøre det gjennom et aksjeselskap. Ulemperne med dette, det er ikke bare fordeler. Ulemperne er at det er flere fristork, så det er mer å rapportere til staten, det er mer regnskapsarbeid for å kunne levere regnskapet, Og det krever en minimumsinvestering på 30.000 kroner å stifte et selskap. Men det er ikke det samme som at det koster 30.000 kroner å stifte en AS. Det betyr bare at du må ha 30.000 kroner å investere i det. Et aksjeselskap må ha aksjekapital, og minimumskapitalen i Norge er på 30.000 kroner. Så de pengene der, de må du putte inn som aksjekapital, der som du skal eie selskapet alene. Og de pengene, de forsvinner ikke, de går inn på en konto som selskapet eier. Og når Brønnøysynderegistrene har sendt sin faktura, som er på 5570 kr for registrering av selskapet, så har selskapet fornede 24430 kr på konto. De pengene har ikke forsvunnet, det er bare at de pengene er nå selskapets sine penger. Så det koster ikke 30 000 kroner, men du må investere 30 000 kroner. La oss gå videre til å se på regnskap for et aksjeselskap. Jeg har jo sagt at å føre regnskapet for et AS, det er mer krevende enn å føre for et enkelt. Hvorfor er det slik? Jo, årsaken til at det er slik er det at alt i regnskapet i et aksjeselskap skal dokumenteres. Husk at jeg sa at i et enkeltpersonfôretak er det kun to ting som betyr noe, og det er inntekter og kostnader. I et AS så betyr alt noe. Har selskapet en bankkonto med penger på, så skal den dokumenteres. Har selskapet en bil, så skal den dokumenteres. Har selskapet lån i banken for å finansiere for eksempel lønn eller en kassekredit eller hva enn det måtte være, har det en gjeld på noen måder, så skal den dokumenteres. Alt skal dokumenteres. Absolutt alt. Du kan heller ikke ta ut penger som du vil fra selskapet. Du skal ta og etablere en arbeidskontrakt, og du skal ta ut lønn til en regelmessig tidspunkt. Og det er flere andre fristopp, som for eksempel aksjonærregisteroppgaven og krav om å sende inn årsredskap, som er viktig å huske på, og som ikke gjelder for enkeltpersonforetak. Og dersom ikke du husker disse fristene, så er det ikke sånn at det bare er greit, at du får en e-post der noen sier at hei, du kan huske dette. Det skjer ikke. Du får bøter. Ganske betydelige bøter, og de begynner å løpe allerede med en gang. Så, i spørsmålet hva er best mellom NK og AS, så er spørsmålet ikke hva som er best, men hva som er best for det. Ikke sant? Og det må du svare på selv, basert på den informasjonen som du har fått nå. Og spesielt med hensyn til risiko, ikke sant? Hvis du tar en del risiko i det arbeidet eller i det prosjektet som du se for deg, så vil jeg være skeptisk til å ha et enkelt personforetak. Da vil jeg forberede seg for et AS. Men hvis du leverer for eksempel noen rimelige eller noen enkle, forholdsvis enkle og ikke risikable tjenester, da vil jeg gjerne ha et enkelt personforetak. Del 2. Regnskapet ditt. La oss se på dette. For hva er egentlig et regnskap i det hele tatt? Hva er det for noe? Folk synes at regnskap er vanskelig, men mange vet ikke engang hva det er. Et regnskap det er en oppstilling av fire ting. Husk at jeg har sagt tidligere at regnskap består av fire ting. De fire tingene der det er eiendeler og gjeld og inntekter og kostnader. That's it. Det er ikke noe mer i et regnskap. Så et regnskap er bare en oversikt over eiendeler og gjeld og inntekter og kostnader. Årsagen til at regnskap er viktig er at det er to ting. Det viktigste vil jeg si er at det er språket som bedriften din prøver å kommunisere med deg. Fordi her er greia da. På et eller annet tidspunkt i din business så kommer du til å gå på en eller annen smertefull lærepenge. Du kommer til å gå tom for penger, eller du kommer til å ha et prosjekt som du har brukt alt for mye tid på og som du burde ha kuttet ut før, eller et prosjekt som går kjempebra og som du burde ha brukt mer tid på tidligere. Tingen er det at alt dette hadde du funnet ut av dersom du hadde lest eller kunne lese reinskapet ditt. Fordi hvis du går tom for penger i mai, så er det noe som du kunne sett på regnskapet ditt, kanskje allerede tilbake i januar eller februar. Jeg kan se på et regnskap, fordi jeg kan lese regnskap, så kan jeg se at denne bedriften kommer til å gå tom for penger om åtte måneder. Det er veldig tydelig for meg, siden jeg kan lese regnskap. Jeg kan også lese i et regnskap at dette selskapet holder på med to ting, for eksempel tjenester og varer, og de bruker 70% av tiden si på den ene og 30% av tiden si på den andre, og det burde vært snudd. Bedriften din prøver å si deg sånne ting fordi bedriften din er en levende greie, det er en organisasjon og til og med når det bare er deg i bedriften din så er businessen din en levende ting. Den har en slags selvoppholdelsesdrift, det finnes ingen bedrifter som ønsker å gå konkurs. Bedriften din prøver å kommunisere til deg som øverste leder at hallo, vi holder på å gå tom for penger. Hallo, vi må gjøre dette. Eller hallo, vi må unngå dette. Men du kan ikke vite det med mindre du forstår regnskap. Og derfor er det viktig å forstå det. I alle fall på et grunnleggende nivå. Og den andre grunnen til at vi fører regnskap, det er at regnskapet, det er utgangspunktet for hva vi skal betale i skatt og avgifter. Og det er alt som betyr noe for staten. Dette er viktig for oss, at vi kommer til å gå tom for penger, eller at dette prosjektet går kjempebra, vi må rugge mer tid på det, eller at dette prosjektet går kjempe dårlig, vi må bare kutte det. Dette er viktig for oss. Skatt og avgift, det er viktig for staten. Og det er den eneste årsagen til at vi er tvunget til å føre et regnskap, det er for at staten skal ha betalt skatt og avgift. Hadde vi ikke måttet betale skatt og avgift i Norge, slik som det er i visse andre land i verden, så hadde regnskapsføring vært frivillig, og hvis vi hadde gjort det frivillig, så hadde vi gjort det kun for vår egen del, for å gjøre det bedre. Det er årsagen. Her er tingene. Hvis regnskapet ditt er feil, så blir skatteavgift også feil, fordi skatteavgift beregnes på grunnlaget av regnskapet. Og dermed går det seg selv. Hvis regnskapet er feil, blir skatteavgift også feil. Å betale for lite skatt, det er skatteundragelse. Det er ganske dumt. Å betale for mye, det er heller ikke bra, og det er å svekke bedriften din. Hvis du har tjent 1 million kroner, og du skal skatte 220 000 av den millionen. så er det jo ikke bra for noen at du betaler 1 million i skatt i stedet, at du bare betaler alt du har i skatt, at du betaler 100% skatt. Det setter seg ikke bra, da har du ikke noe penger igjen til å lønne deg selv, eller til å skabe flere arbeidsplasser, eller til å drive med utviklingen av denne businessen, som kan bli en hjørnesteinsbedrift i ditt nærområde. Så regnskapet, det må være riktig for at skatteavgiftet også skal være riktig. Når det kommer til regnskap, så har vi noen frister som vi må huske på. Jeg skal gå raskt gjennom disse. Hensikten er ikke at du skal memorere disse, eller pugge de, eller noe slikt. Jeg prøver bare å lære deg en sammenheng, hvordan disse fristerne henger sammen. Det er tre viktige bolker av frister, eller av tre typer frister i regnskap. Hvis du ser på den øverste, så ser du at fristen gjelder skyldig avisivergift og forskningsstrengk. Fristen for å betale inn arbeidsgivaravgift og forskunnsstrekk er 15. januar, mars, mai, juli, september og november. Hvis du legger merke til en ting her nå, så vil du se at dette er annen hver måned. 15. januar, 15. mars, mai og så videre. I bolken under er det frist for å betale inn skyldig MVA. MVA betyr merverdiavgift. Jeg har merket datorene der. Det er 10. februar, april, juni, august, oktober og desember. Det er også annet en måned, men er de motsatte månedene i bolken over. Har du lønn i ditt selskap? Har du ansatte som tar ut lønn? Så må du beregne avgiftsavgift og trekke forskuddstrekk, og det betyr at disse fristene gjelder deg. Har du et selskap som er merverdiavgiftsregistrert, som har omsatt for over 50 000 kroner i løpet av de siste 12 månedene av avgiftspliktige varer eller tjenester, så har du plikt til å betale inn skyldig MVA. Da må du også forholde deg til disse datoene. Det betyr at hvis du har et selskap med kun lønn, og som ikke er MVA-registrert, så er det kun disse av disse to. Har du et selskap med lønnsmottagere, og der det er MVA, så er det begge to. Og har du et selskap som kun har MVA, men ikke har noen lønnsmottagere, så er det kun det ene. I tillegg til disse to, så er det den tredje bolken, og det er aksjonærregistropgave, som er frist 31. januar. Skattemeldinger som er frist 31. mai, og årsrenskapet som er frist 30. juni. Så det er de tre store bolkene med frister i regnskap. Og de henger sammen med selskapsformer på denne måten. Arbeidsgivergift og forskudstrekk. Det gjelder jo, som jeg sa, de som har lønn. Og det er som regel AS. som har lønnsmottagere, spesielt hvis du just har startet opp. Hvis du just har startet opp på et enk, og det kunne er det, så vil du som sagt ikke være lønnsmottager. Du vil kunne ta ut penger når du vil, uten å kjøre lønn, og da vil ikke dette gjelde deg. Denne bolken gjelder MVA, så alle bedrifter som er MVA-pliktige må forholde seg til dette. Aksjonærregisteroppgaven er det kun AS som må forholde seg til. Alle må forholde seg til å levere en skattemelding, og kun AS må forholde seg til å levere et årsregnskap. Så det betyr i praksis at hvis vi tar vekk disse tre fristene som har med AS å gjøre, Så sitter vi igjen med MVA-fristen og skattemeldingsfristen for deg som har et enk. La oss si at du har et enk som ikke har noe med MVA å gjøre. Da har du kun en frist i året som er å levere skattemelding. La oss si at du har et AS med ansatte som er MVA-pliktig. Da har du alle fristerne. Jeg skal gi deg et bonustips for dere som skal til å sette i gang med business. Det er at denne fristen her, denne her, den kan du søke til Skatteetaten om å få erstatta med en ny frist som er 10. mars, der du i stedet for å betale inn MVA per termin, sånn som dette, det er 6 terminer i et år, det er 1, 2, 3, 4, 5, 6, i stedet for å betale inn 6 ganger i året, så kan du betale inn én gang i året neste år. Det betyr at det blir en sjettedel som vi arbeider, for du betaler inn én gang i stedet for 1, 2, 3, 4, 5, 6. Kravet for å gjøre dette, det er at du har gjort dette i ett år, og at du omsetter for mindre enn én million kroner. Siste bolk, så skal vi gå gjennom noen hjelpemidler for grønnere, og gå gjennom et par problemstillinger, og noen spørsmål og noen svar. Første hjelpemiddel du kan ha når du starter med business er at du kan ha en regnskapsfører. Har du plikt til å ha en regnskapsfører er et vanlig spørsmål. Det har du ikke. Ingen har plikt til å ha en regnskapsfører. Det finnes noen få selskaper som har plikt til å ha revisor. Det er store selskap som har plikt til det. Dersom du skal ha en regnskapsfører, så bør du vurdere kost-nytte av det. En regnskapsfører koster generelt sett fra 25.000 kroner og opp i året, uansett hvor lite selskapet ditt er. Min personlige mening, og jeg har eier og driver to regnskapskontor. Min personlige mening er at ikke alle skal ha en regnskapsfører fra første dag. Alle skal ha en regnskapsfører på et eller annet tidspunkt, men ikke alle skal ha det med en gang. Fordi hvis du sier du har 30.000 kroner å rytte med for å starte en business og for å få en business opp å gå, så er det veldig mye å ta 25 av de 30.000 kronene og gi til en regnsatsører. Så sier du du gjør det med 5.000 kroner og det er på en måte markedsføringsbudsjettet ditt. Det er ikke så gunstig. Da vil jeg heller skaffe meg en lisens på fiken for eksempel. Dersom du skal ha en regnskapsfører, så er det visse kriterier som har bør til for å stille, og en sånn grei måte å finne en god regnskapsfører på, det er jo ikke leite etter en regnskapsfører i ditt nærområde. Hvis du finner en regnskapsfører i din by, så blir det gjerne litt sånn her, kan du ikke komme inn, kan du ikke komme inn, kan du ikke komme inn. Og det du ønsker er definitivt å ha en regnskapsfører som du kan samarbeide med uansett hvor du er. Hvis du bygger din business så er det smart å bygge den fra starten av på en måte som gjør at du kan være hvor som helst og drive den. Hvis ikke du kan samarbeide med regnskapsføreren din med mindre du sidder i Lillesand kommune i Agder så blir det vanskelig for deg å ta en måneds ferie der du ønsker å reise til Thailand eller jobbe fra et annet sted. Alternativ 2 er at du kan føre regnskapet selv. Første spørsmål. Er det lov å føre regnskapet selv? Ja, det er det. Det er lov for alle. Og faktisk er det slik at uansett om du har en regnskapsfører eller ikke, så er det alltid daglig leder i selskapet som har ansvaret for regnskapet. Så hvis du har en regnskapsfører, og det regnskapet er feil, så er det ditt ansvar, selv om du har en regnskapsfører. Så det ikke er det. Det er daglig leders plikt til å overse økonomien i et selskap, sier loven. Det er over 60 000 bedrifter i Norge som fører regnskapet selv, og det er med god grunn. Hvis du skal føre regnskapet ditt selv, så vil vi anbefale fiken. Og det er ikke fordi vi får betalt av fiken. Vi får ikke betalt noen ting av fiken for å anbefale de. Men vi har testet de aller fleste regnskapsprogrammene som finnes på markedet, og vi synes fiken er definitivt det beste, spesielt hvis ikke du har noen kjærlige kompetanser for å føre. Og hvordan gjør du regnskapet i praksis? Da vil jeg anbefale en ting. Og det er å gå til YouTube, og så søger du opp ordet Kjekk Regnskapet. Der finner du kanalen vår. Vi har over 90 videoer og kurser. Alle ligger gratis på YouTube. De koster absolutt ingenting. Og de hjelper deg med hva du må gjøre, eller hva du skal gjøre. Det er altså du velger å føre regnskapet ditt selv for din lille bedrift. Til slutt vil jeg anbefale deg å gå til den linken der. Laste ned guiden vår. Det er en kjempeenkel guide som tar deg fra A til Å i forhold til hva du skal gjøre dersom du vil føre regnskapet for din bedrift. Så sjekk regnskapet.no slash guide altså.