Skatt: Bruk denne geniale skattekalkulatoren FØR alle andre!

YouTube tutorial (Norwegian) by Vetle Valsgård demonstrating Skatteetatens online skattekalkulator. The video shows how to enter typical data (overskudd for enkeltpersonforetak, bolig formuesverdi, gjeld, gjeldsrenter, bankinnskudd, lønn) and interpret outputs to estimate total tax and effective tax rate. Presenter runs concrete examples: enk overskudd 500,000 (calculated tax ~166,000; ~31% effective), 800,000 (tax ~281,222; ~35%), 1,200,000 (tax ~473,000; ~39%), and an employee salary example 600,000 (tax ~150,000). Emphasis is on using the calculator for forward-looking tax planning and deciding how much effort/income is worth pursuing.
Questions this video answers
About 166,000 NOK (≈31% effective tax).
About 281,222 NOK (≈35% effective tax).
About 473,000 NOK (≈39% effective tax).
About 150,000 NOK.
Chapters
Hei, Vettle her fra kjekkregnskapet.no og i dag skal jeg dra deg gjennom hvordan du enkelt kan få kontroll på hvor mye du kommer til å få i skattesmell eller å få tilbake på skatten. Så hvis du er interessert i å vite det før alle de andre gjennom en sånn secret hack som ikke alle vet om så er dette videoen for deg. Følg med. Alright folkens. Skatt. Skatt, skatt, skatt, skatt, skatt, skatt, skatt. Det er mer enn nok skatt i verden, og bare en ting, eller faktisk to, er helt sikkert her i verden. Vi skal alle dø, og vi kommer alle til å betale skatt. Men! En ting er sikkert liksom, vi kommer aldri å betale skatt, men er det en ting som ikke er sikkert for mange, så er det hvor mye skatt de skal betale. Det kommer jo som en jækla overraskelse hvert år, ikke sant? Utrolig nok! Og det virker for noen, eller for mange, så opplever de det sånn at livet er det samme hele tiden, og det ene året får 15.000 i vager, og det andre året bare betaler 10, og hva enn det som skjer, ikke sant? Og det er jo ikke noe særlig hyggelig. Og det fører jo til at folk får angst. Folk får angst for disse her skattemeldingene og skatteoppgjørene. For det blir sånn der... Åh, i fjor så fikk jeg smeld på 10.000. Kan det bli verre i år? Eller i fjor fikk jeg tilbake 5.000. Jeg må få tilbake 5.000 i år også, for jeg klarte meg så vidt økonomisk i fjor. Så hvis jeg får smeld på 10.000 i år, så er det helt katastrof. Og jeg vil jo ikke at du skal oppleve katastrof. Og jeg vil heller ikke at du skal være bekymret for skatt, og jeg vil heller ikke at du skal være stresset. Jeg vil egentlig bare at du skal ha det super bra. Hovedsakelig fordi jeg vil ha det superbra. Hvem vil ikke ha det superbra? Jeg vil ha det dødsbra. Jeg vil ikke løpe rundt og være bekymret for egentlig noe som helst. Langt mindre ting som skatt og moms og sånne ting. Og det tror jeg at du også har lyst til. Jeg tror at du også vil ha det på den måten. Så det jeg skal vise deg i denne videoen da. Jeg skal vise deg en skattekalkulator som ligger på nett. Og som er veldig lite brukt. Altså, jeg tror ikke folk vet om denne skattekalkulatoren som skattetaten selv har lagd. Og som er dødsbra. Han er superbra. Og en, han er superbra for både lønnsmottagere som lurer på, ok, kommer jeg til å få et skattesmeld? Kommer jeg til å få penger tilbake? Han er superbra for gründere som kanskje vil lure på akkurat det samme, han er også kjømpebra hvis du tenker på de to første vi tenker litt tilbake i tid, ikke sant? Jeg tjente penger i fjor, så hvor mye skatt man betaler. Men for de av oss som tenker fremover, så er han glimrende! Han er kjømpebra! For det er denne skattekalkulatoren her, den lar deg beregner nøyaktig, eller den viser det nøyaktig, hvor mye skatt du kommer til å betale på en viss inntekt. Og hvis du vet, hvis du vet at, ok, opp til, hvis jeg tjener så mye penger, så betaler jeg en akseptabel mengde skatt. Mens hvis jeg tjener så mye penger, så forsvinner egentlig alt bare i skatt. Så er det litt sånn, da er det lettere for deg å planlegge Og dette kalles basically skatteplanlegging. Da er det lettere for deg å planlegge hvor mye penger du skal tjene, slik at du kan tilpasse din arbeidsinnsats til den inntekter du trenger. La meg gi deg et eksempel på dette da. Hvis jeg kunne tjent, det er ikke nødvendig at du er enig med meg i dette, men hvis jeg kunne tjent en helt ordinær lønn, si 500 000, Hvis jeg kunne tjent 500.000 på å jobbe 1 time i uka, eller jeg kunne tjent 2 millioner på å jobbe 60 timer i uka. Det kan hende at du ville tatt de 2 millionene. Jeg personlig, jeg ville tatt de 500.000 fordi jeg liker å leve, ikke sant? Jeg jobber for å leve, jeg lever ikke for å jobbe. That's just me, sånn er jeg med. Det er helt greit å være annerledes. Men her er poenget, at på et tidspunkt når du tjener penger, spesielt som selvstendig innhengsdrivende, så er det sånn at da går i praksis halvparten til skatt, og når du kommer opp på det nivået der, Så er det ikke nødvendigvis for alle dødsmotiverende å legge ned den innsatsen for å tjene mer penger når de vet at bare halvparten, og knappt det, går i deres egen lomme. Så det skal vi se på. Men det jeg skal gjøre nå, nå skal jeg hoppe vekk fra skjermen, og så skal jeg dele skjermen min med dere, og så skal vi gå gjennom et par praktiske case i den kalkulatoren, og jeg skal vise deg nøyaktig hvor du finner den, og hvor du bruker den. Alright, gi meg en liten sekund her. Sånn folkens, Nå har jeg gått til Google, verdens beste søknemotor for øvrig. Jeg har gått til Google og så har jeg googlet ordet skattekalkulator i ett ord. Første treff mitt her på toppen, det er skatteetatens egen skattekalkulator. Så klikker vi inn på den, den skal vise deg hvordan du bruker den. Klikker vi inn på den. Og nå ønsker jeg å beregne skatt for året 2020 for eksempel. Da beregner vi i etterkant, for nå er vi i året 2021. Og det kan vi gjøre, men vi kan jo for eksempel beregne skatten for året 2021, og så kan vi bruke dette som et verktøy for tiden fremover. Kanskje vi skal ta det caset først. Så tar vi at vi er ugift, og så er vi født i helets år 1986. Og så går vi videre. Sånn. Da får du opp denne kalkulatoren. Og i disse boksene her, så står det absolutt ingenting. Det vi skal gjøre nå, vi skal putte inn informasjon i disse boksene, og den informasjonen trenger ikke å være på krona nøyaktig. Det viktigste er at den er cirka-pirka nøyaktig. Hvis den er helt på krona nøyaktig, så kommer du til å få et nøyaktig svar, men generelt sett, så om du på en måte legger inn 1000 her, eller om du legger inn 1100, det er ikke det store utslaget. Det er viktigere om du legger inn 500 000 eller en million. Sånn. Så prøver jeg å ta et case da. La oss ta at vi er selvstendig næringsdrivende. Og da skal du legge inn inntektet din her under næring. Så jeg trykker på legg til næring. Og så skal vi ta overskudd fra AN næring. Så skal jeg trykke legg til næring. Og så skal jeg legge til personinntekt fra næring. Personinntekt, sykepenger og videre, utbetalt næringsdrivende av næring. Jeg skal putte inn begge to. Så la oss si dette da, at vi har et enk, og i det enket der så har vi et salgsbudsjett på 1 million kroner. Og så tenker vi at vi har kostnader på 500.000. Det betyr at vi har inntekter på 500.000, vi har kostnader på 500.000. Nei, beklager. Vi har inntekter på en million, kostnader på 500.000. Vi har et overskudd. Overskudd på 500.000. Så jeg putter inn 500.000 der, og så putter jeg inn 500.000 der. Veldig viktig, folkens, at du putter det inn i begge boksene. Hvis du bare bruker en boks her, så går veldig folkelig fortalt alt dette i dass. 500.000 og 500.000. Allerede nå kan vi se at vi får en foreløpig skatteberegning på at vi skal betale 166.000 i skatt på dette. Men, la oss gå videre nå. La oss si at vi har et hus i tillegg. Desto mer informasjon vi legger inn, desto lettere blir det for oss å bruke den informasjonen til nå. Vi har en bolig, og den har en reformhusverdi på 650.000, kan vi si. Og vi har en gjeld på 2.500.000 på den boligen som er en formusverdi på 650.000. Vi har 10.000 kroner i bankinskudd. Dette her er gjeldet privat. Og gjeldsrentene på dette lånet her er godt og vel 50.000 kroner. Sånn. Nå kan jeg se at dette påvirker skatteberegninga, for dette er ikke det samme tallet som vi hadde her i stad. Det at jeg la inn at jeg hadde gjeld og gjeldsrenter, det reduserte den betalbare skatten, eller det reduserte skatten som vi skal betale, fordi du får skattefradrag for gjeldsrenter. Hvis jeg tar dette beløpet opp til 500 000, så vil skatten bli lavere. Sånn. Det vi kan gjøre nå da, fordi disse tallene her, formusverdien på primærmoli, den står liksom, og så gjelder, den står, alt dette her står, men la oss begynne å leke litt med dette overskuddet da. Fordi nå skal vi betale 155 000 i praksis på 500 000 i inntekt. Og hvis vi tar en superrask kalkulator på det, Så kan vi ta... Jeg behøver et ellende. Ikke gjør som jeg folkens. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. Sånn, 3,2 i faktor der, og så gjør vi sånn da. Sånn. 31 prosent. Ok? 31 prosent i skatt. Måtte bare gjøre kalkulatoren på alle former og alle mulige måter før jeg husket den riktig. Men sånn er det bare når man spiller inn. Og dette gidder vi ikke redigere bort. Fordi dette er litt... Det er gøy med selvironi. Så man må være selvironisk, folkens. Så vi tar ikke å redigere dette bort. Nei, nei, nei, nei, nei. Sånn, 31% skatt. La oss da si da at vi tar og øker dette opp til 800 000. La oss da si at vi øker overskuddet opp til 800.000, fordi du bestemmer det! For å jobbe beinhardt! Du skal jobbe beinhardt, og så skal du øke salgsinntektene dine med 300.000. Du skal nesten øke det med... Ja, du skal øke det med... Med 300.000 kroner mer skal du selge for, og du skal jobbe dødshardt! Og du skal ha de samme kostnaderne. 800.000 kroner. Og da kan vi se at skatten øker med en gang til 281.222. La oss se hvordan det slår ut. Da har det gått opp fra 31% til 35% skatt. La oss lekke litt videre. La oss se at du skal jobbe enda enda hardere og slite deg selv ut. 1.200.000 Og 1.200.000 Nå er vi på 473.000 i skatt, så vi tar 473.000 delt på 1.200 og nå er du på 39% i skatt. Ser du hvordan skatten har gått opp her folkens? Fra 31% til 39%, det er nesten som om du har økt skatten din med 10% snart. Og dette er super interessant når du beregner ditt budsjett og hvor hardt du ønsker å jobbe for å tjene de pengene du må tjene for å leve det livet du ønsker å leve. Som er det dette handler om. Så det er måten du kan bruke det på for å planlegge inntektene på fremover. Men det vi også kan gjøre La oss altså si at vi ikke har noe selskap i det hele tatt, si at vi har en jobb. Og i denne jobben tjener vi en OK-lønn, vi tjener 600 000 kr. Og vi har puttet inn de samme tallene her, og vi vet at dette er reelt. Da får vi også opp en skatteberegning. 150 000 kroner i skatt å betale. Og dette eksempelet her, dette er en ansatt. Ikke en sistennlig næringsdrivende hadde ansatt. Han kan være ansatt i sitt eget AS, eller han kan være ansatt av noen andre. Kan hende han ikke driver business for seg selv i det hele tatt. Men her er poenget, folkens. Her er poenget. Sett at du vet at du har 600 000 i lønn. Også har du fått skattemeldingen din, men du har ikke levert den, og du har ikke fått skatteoppgjøret ditt, så du vet ikke om du kommer til å få skattesmeld eller noe som helst. Du har kanskje fått en skattebregning. Da kan du putte inn de samme tallene her. og få en beregning på hvor mye skatt du kommer til å betale. Og på det foreløpige skatteoppgjøret ditt så står det svart på hvitt hvor mye arbeidstageren din har trukket i forskuddstrekk. Altså hvor mye du har betalt i skatt for forskudd. Og hvis du har betalt 160 000 kroner i skatt for forskudd, og du skal betale totalt 150, så ligger du på en måte greit an. Da kan det hende du får 10 000 kroner tilbake i skatteoppgjøret ditt. Hvis du har betalt hundre tusen kroner på forskudd, og skattebregningen viser at du skal betale 150, da ligger du ikke så sykt godt an. Da ligger du egentlig an til en gigasmell. Og det kan hende at du har gjort det med vilje, men uansett så får du vite om det her på skattekalkulatoren. Og du kan som sagt bruke denne til å planlegge fremover i tid. Ikke sant? For å planlegge, ok, hvor mye er det på en måte, det høres jo helt rart ut å si, men hvor mye er det vits å tjene? Ikke sant? Er det vits for meg hvis jeg jobber drithardt? Hvis jeg jobber, helt, jeg jobber møkka hardt, ikke sant? Er det vits for meg å slite meg ut for å tjene 10 000 kroner til? Hvis det at jeg tjener 10 000 kroner til, betyr at jeg bare får 4 900 av de. Er jeg villig til å slite meg ut for å betale 51% i skatt på den siste 10.000-lappen? Eller den siste 100.000-lappen? Eller den siste halve millionen for den saks skyld? Skjønner du hva jeg mener? Dette verktøyet her gir deg ... Dette er et helt konkret verktøy slik at du kan se at, ok, kanskje det ikke ... Vet du hva? Kanskje det ikke skal settes som mål å tjene 2 millioner. Kanskje jeg skal heller sette som mål å tjene én? Eller kanskje, vet du hva? Kanskje jeg ikke skal sette som mål å tjene 600.000 og likevel? Kanskje jeg skal sette som mål å tjene én? Det kan gå begge veier, men du kan bruke dette for å se helt nøyaktig. Ok, hvis jeg legger inn denne innsatsfaktoren, så kommer jeg til å si det igjen med dette. Og hvis jeg legger inn denne innsatsfaktoren, så kommer jeg til å si det igjen med dette. Og det gir deg et verktøy for å vurdere hvilken innsats du vil legge ned. Hvor mye du vil jobbe, hvilket budsjett du vil sette, hvilke mål du vil sette. For en ting er helt sikkert, folkens. At hvis du ikke setter deg noen mål, så kommer du i alle fall ikke til å nå dem. ikke bli overrasket hvis du ender opp i livet eller i business et sted hvor du ikke vil være det som du ikke har hatt noe mål å bevege deg mot. Det var egentlig ganske bra. Den var jeg nesten litt fornøyd med. Så det å ha seg mål både privat og i jobb er super duper viktig. Kjømpe kjømpe viktig. Og dette kan være en del av de økonomiske målene du setter deg i forhold til hvor mye penger du ønsker å tjene eller hvor mye det er verdt å ha som mål å tjene for deg. Hvilken innsats du vil legge ned. Når du vet at hvis jeg legger ned den innsatsen så får jeg sider igjen med dette. Et helt konkret verktøy. Jeg digger det. Anbefaler det sterkt.










