Vetle Valsgård, an authorized accountant, breaks down Norwegian payroll tax for entrepreneurs setting their own salary. He shows that 500,000 NOK in salary costs 119,217 NOK in tax, and explains why 668,862 NOK is the sweet spot: it captures full social-benefit coverage without hitting the 13.5% tax bracket that kicks in above 642,000 NOK.
La oss se på skatt på lønn. Skatt på lønn er en av de fire hovedtyperne av skatt som er relevant for deg som gründer i Norge. Men det finnes flere forskjellige typer av skatt enn dette, men dette er da de som er mest relevant for deg. Det er lønn, overskudd, utbyttet skatt og forskuddsskatt. Skal gå gjennom alle de fire nå for å gi deg en grov gjennomgang av hva disse betyr og hva de betyr for deg. Her er greia at skatt på lønn er et uendelig komplisert tema, og hensikten her er ikke at jeg skal prøve å dra deg gjennom et helt skatterettsfag på noen få minutter. Så la bare det være sagt. Men det vi må si er at skatt på lønn er i seg selv fem forskjellige typer skatt. Se på dette. Når vi sier skatt, så sier vi jo bare skatt som at skatt er én ting. Men skatt er mange ting, og skatt på lønn spesielt består av flere forskjellige typer skatt. Det består av inntektsskatt som vi betaler til kommunen, så betaler vi inntektsskatt til fylkeskommunen, så betaler vi det som vi kaller fellesskatt, så har vi trinnskatt, den er interessant for oss, og så har vi trygde avgift. Jeg merkte at tryggede avgift er inkludert som en av de fem skatterne som skatt på lønn består av, og derfor er skatt og avgift det samme. Det er to forskjellige ord på samme ting, og derfor er tryggede avgift inkludert med skatt her. Så hvis vi ser på En enkel skatteberegning og du finner link i linklista som ligger vedlagt i denne modulen til denne kalkulatoren som jeg bruker for å få opp dette bildet her. Så kan du se at hvis jeg putter inn 500 000 kroner i lønn, i skattekalkulatoren til skatteetaten, så får en skatt på 119.217 kroner, og den fordeler seg sånn som du kan se, til kommune, fylkeskommune, fellesskatt og i trinnskatt og tryggelavgift. Det er ikke bare én skatt, du kan til og med se at disse skatterne her blir betalt av forskjellige grunnlag. Du kan se at her er grunnlaget 500.000 og her er grunnlaget 395.550 på grunn av noe vi har i Norge som kalles et minstefradrag. skal gå videre inn på det i en senere modul om hvordan vi kan utnytte det best mulig. Beløpene er forskjellige, for de satsene er forskjellige. Det jeg vil dra din oppmerksomhet til, det er det vi kaller trinnskatt. Det er det vi tidligere i Norge kalte toppskatt, men det ble veldig upopulært å kalle det toppskatt, og derfor ble det omdøpt til trinnskatt i ca. 2015. Det er denne det jeg snakker om. Og den er interessant for oss fordi Trimskatt går som en slags stige og blir høyere og høyere desto mer du tjener. Det gjør at det blir interessant for oss, fordi hvis noe endrer seg i takt, eller hvis en skatt endrer seg i takt med at du tjener mer og mer, så vil det finnes et eller annet punkt der det er mer lønnsomt enn andre punkt. Her ser du trinnskattmodellen i Norge. Denne er hentet fra skatteetaten sine sider. Og der kan du se hvordan trinnskatten beregnes. For inntekt opp til 200 000 kroner, hvor det ofte regner, så er det ingen trinnskatt. I mellom 200 og 280 så er det 1,7%. Det er lite, ikke sant? I mellom 279 og 642 så er det 4%. Og opp til her ser vi på en måte at 4% trinnskatt er jo ikke allverdens, ikkevel? Men legg merke til hva som skjer når du går over 642 000 i inntekt og opp til 926 000. På denne inntekten, inntekten mellom disse to, så betaler du ikke 4%. Du betaler 13,5%. Og alt dette her er kumulativt. Så det betyr at, la oss si at du tjener 926.799 kroner på øret, så kommer du til å betale ingen trinnskatt på dette. 1,7% trinnskatt på disse pengene. 4% trinnskatt på disse pengene. Så kommer du til å betale 13,5% trinnskatt på disse pengene. Pluss alle de andre skattene som vi just gikk gjennom på forrige side. Og økningene fra her og ned til 928, opp til halvandet million eller over halvandet million, den er liksom ikke så høy som du ser. 13,5% her så går den opp til 16,5% og helt på bunn så går den opp til 17,5%. De store økningene ligger mellom 642 000 kroner og opp, ikke vel? Det forteller oss at vi får mye igjen skattemessig, får lønnsinntekter opp til 600 og kan vi være litt grove og regne 645 000 kroner, men så får vi mindre igjen for inntekter eller lønn over 650 000 kroner. Det er interessant for oss siden vi, dersom vi har et aksjeselskap, så har vi anledninger til å bestemme vår egen lønn. Dette er også interessant fordi i Norge når du har lønn, når du er lønnsmottager, så opparbeider du deg rett på blant annet sykepenger. Du opparbeider deg også rett på for eksempel dagpenger. Men da ser jeg spesifikt på sykepenger da. I Norge så er det sånn at du får sykepenger i front av når du har dekket arbeidsgiverperioden på 16 dager. Og du får full lønn. Helt opp til seks ganger Folketrygdens grunnbeløp, som det står her. Det dette betyr i praksis, det er at dersom du har en lønn på 500.000 kr, så får du full lønn når du er syk. Dersom du har en lønn på 600.000 kr, så får du full lønn når du er syk. Dersom du har en lønn på 668.862 kr, så får du full lønn når du er syk. Men hvis du har en lønn på 10 millioner kr, så får du akkurat det samme som personen som har 668.862 kr i lønn. Fordi Du tjener opp rettigheter til sykepenger, basert på inntektene di, opp til dette. Direktørene med 10 millioner kroner i lønn, får jo noe mer i sykepengene fra NAV, enn gründeren som har sats i egerlønnen til 670.000 kroner. Når vi kobler dette med at inntekter over 643.000 kr betaler høyere trinnskatt, Så vil jeg si at den optimale lønnen for en lønnsmottagere i Norge, som har anledning til å bestemme sin egen lønn, ikke sant? Dette gjelder dere som har anledning til å bestemme deres egen lønn. Hvis dere skal ut og forhandle lønn med noen der dere jobber for de i en annen bedrift, så er den optimale lønnen så mye du kan få, ikke sant? For da har du ikke noe anledning til å tune din egen lønn opp modet eventuelt ut. Men hvis du har det, hvis du har anledning til å sette din egen lønn, så vil jeg si at du skal ta ut opp til, og ikke noe mindre enn, 668.862 kr. For å maksimere grunnlaget ditt og rettighetene dine på blant annet sykepenger og dagpenger. Da kommer du til å betale 13,5% trinnskatt på pengene som ligger mellom de 668 og de 642, så det er ca. 26 000 kroner, du kommer til å betale litt sånn høy trinnskatt på, men hovedsakelig så kommer du til å betale lav trinnskatt på alle inntekter di, og du kommer til å tjene opp fullstendig sykepenge og dagpenge grunnlagd opp til så mye som du kan få ifra folketrygden. Det er, etter det jeg ser, den optimale lønna i Norge. Ikke noe mindre enn 668 862 kroner.
