Starte ny bedrift: Regnskapsførers tips til å drive lønnsomt! [Kurs og gratis verktøy!] Del 1

Hvis du driver din egen business, så har du garantert på et eller annet tidspunkt lurt på gjør jeg egentlig dette her riktig? Bruker jeg riktig mengde penger på ditt? Bruker jeg for mye penger på dat? Hvordan gjør jeg det egentlig? Og spesielt kan det hende at du har lurt på det der som ikke du har en regnskapsfører Så du skal få laste ned, og jeg skal lære deg hvordan du bruker det hjelpemiddelet i de neste to videoene. Det du skal få lov til å se på nå, det er et kurs som normalt Ok, folkens. Jeg heter Vettle og er en autorisert regnskapsfører og en sertifisert bedriftsrådgiver. Og tema i dagens video, det er lønnsomhet og hvordan det går for businessen vår. Ikke debit og kredit og hvordan vi fører regnskap i denne videoen, men noe som er på en måte et nivå over det, som er orsaken til at vi orker å forholde oss til debit og kredit, det er hvordan går egentlig businessen vår. For det er en stor forskjell på regnskap og business, og du kan ha et perfekt ført regnskap som er helt nydelig. Du kunne melde på Mr. Universe, eller Miss Universe, eller Miss Whatever, og det hadde bare knust alle konkurrenterne. Ikke sant? Det bare ser helt nydelig ut, og skattetaten regnskap Norge hadde stått der og vært wow, altså wow. Ikke sant? Gi den mannen eller kvinnen en bachelorgrad i revisjon her og nå. Men det er en stor forskjell på det, et perfekt ført regnskap, og en perfekt business. Ikke sant? Du kan ha et regnskap som er helt perfekt for en business som går helt litt folkelig samt i ræva, og så kan du ha en business som går så det griner, men regnskapet kan jo se ut som noe helt ferdig noe, ikke sant? Bare, jeg aner ikke hva jeg skal si i gang, men det kan bare se ikke løsomt ut, ikke sant? Så de to tingene der, de henger ikke sammen. Men det aller beste er jo selvfølgelig at du har et perfekt regnskap for en business som går så det griner. Har du de to tingene, da har du alt du trenger. Bortsett fra et kjøleskap og en TV som jo ikke sang så klingende bra. Så det er temaet for dagens video og heller enn å gå gjennom dette her på en der jeg bare sier det og presenterer til deg. Så har jeg hentet noe. Jeg har hentet et minikurs som jeg har lagt ut for en stund siden i medlemsbrotalen vår som heter Regnskapshjelpen. Og hvis ikke du vet hva den medlemsbrotalen er, så er det veldig fort en medlemsbrotal der vi har ca. 300 brukere i dag. Det er superkult. Vi har fire regnskapsførere. Vi sitter og svarer på spørsmål som kommer inn hver eneste dag. Og løser problemstillingene for dere som fører regnskapet selv i fiken. Det er det vi er eksperter på. Men vi legger også ut nytt innhold hver måned i en kursportal. Kurs som går gjennom bankavstemming og lønn og skatt og avgift, hvordan du fører regnskap, hvilke tabu du skal unngå, alle disse tingene. Og dette minikurset som jeg nå legger ut i forbindelse med denne videoen, det er ett av de kursene. Det er greia. Jeg håper du har nytte av dette. Og hvis du ser på linken som ligger under denne videoen på YouTube, så kommer du der til å finne en link til en side som heter sjekkregnskapet.no slasj ventelisten. Det er på den sida du kommer til å finne det verktøyet som er i del 2 av dette minikurset. Og dette blir en film på YouTube som har to deler. Så du ser nå på del 1, der jeg snart kommer til å skifte over til selve kurset. Og så er det del 2, der jeg demonstrerer det vi har gått igjennom i kurset, hvordan du bruker de tingene med det verktøyet som er gratis. Poeng her. Du kan laste ned det verktøyet. Det ligger på kjekkeregnskapet.no-listen. Linken til det ligger under denne videoen. Jeg kommer også til å legge linken sånn at du ser den en par ganger i løpet av denne videoen. Det var det. Wow! For en utrolig grei oppgave dette var. Normalt sett sier dere at jeg spiller inn YouTube-videoer og så tar det meg et par timer. Og dette tok 10 minutter. Amazing! Så jeg håper at dette til nytte. Kanskje vi gjør dette mer dersom jeg får god tilbakemelding ifra det i kommentarfeltet under videoen. Uansett så ønsker jeg deg en god dag. Alright folkens, velkommen til denne modulen om økt lønnsomhet. Jeg gleder meg til å prate om dette. Dette er jo MEGA viktig for oss alle, ikke sant? Men hvis vi kommer inn på hvorfor det er så viktig, og jeg tror mange av dere på en måte bare er enige med meg fra the get go at lønnsomhet det at det vi gjør er lønnsomt det er jo bare det er jo ikke nice to have det er en need to have det vi gjør må være lønnsomt for hvis ikke så kan ikke vi holde på med det i det lange løpet ikke sant? så la oss kjøre på med en introduksjon her jeg har noen spørsmål som jeg vil stille deg og det første her er hvorfor Det er jo et som dypt spilsmål. Men hvis du driver for deg selv, og jeg kan bare snakke for meg selv, så jobber jeg blant annet fordi at jeg vil ha frihet. Jeg vil ha frihet i forhold til tid. Jeg vil ha økonomisk frihet. Og så har jeg funnet den måten som jeg jobber nå. Det er den måten der jeg kan hjelpe flest mulig mennesker på den best mulig måte, og jeg liker å hjelpe mennesker. Og det gjør antageligvis du også. Og hvis du jobber for deg selv, så har du et eller annet som du er veldig, veldig god på. Du kan være en fotograf, du kan være en fysioterapeut, du kan være lege, tannlege, ultralyd, teknikker, I don't know, men du er awesome på et eller annet. Ikke sant? Og du bruker det du er god på for å hjelpe andre mennesker. Og her kommer poenget. For at vi skal kunne hjelpe andre mennesker, så må det være lønnsomt for oss å gjøre det. Vi må kunne tjene penger på det vi gjør. Fordi uansett om man liker det eller ei, så er vi alle avhengige av penger. For det vi, som regel, de aller fleste av oss, vi liker å bo i en bolig og ikke på gata. Ikke sant? Eller i en bil. Og da må vi ha penger til dette huset. Og de fleste av oss har en familie, og den familien, den skal jo gjerne ha noe mat, ikke sant? De lir å spise, den her familien, unger spesielt. Ikke sant? Og kanskje vi av og til vil dra på en ferie, du skjønner hva jeg mener, ikke sant? Vi trenger alle penger. Og når vi skaper vår bedrift, eller når vi når vi starter for oss selv og vi finner ut at vi kan hjelpe noen med sine problemer gjennom noe som vi er gode på. så er det superviktig at vi samtidig rigger oss for at vi kan tjene penger på det sånn at vi i det lange løpet kan hjelpe så mange som mulig. For en ting er sikkert, hvis du er sykt god på noe og du legger opp til at du ikke skal tjene noe penger på å hjelpe andre så kommer ikke du til å kunne hjelpe så mange som du kunne dersom du faktisk hadde tjent penger på det og du hadde kunne gjort det som et yrke resten av livet. Det er riktigheten av lønnsomhed. Lønnsomhed er superviktig. Så spørsmålet, på bunnen her, hva er verdien av 50 000 kroner ekstra på bunnlinja? Og hvis ikke du vet hva bunnlinja er, så er det den siste linja vi ser på i et regnskap, der vi begynner på toppen, og så helt ned oss på bunnen etter alle kostnaderne. så har du det vi kaller en bunnlinje, og det er det vi har tjent. Og jeg vil nå ta et lite eksempel med det, uten å dra opp noe tall eller noe sånt her på presentasjonen. Jeg vil at du skal se for deg at du omsetter for én million kroner. Du selger for én million kroner, ok? Og så, helt nede på bunnlinja, så sitter du igjen med hundre tusen kroner. Etter å ha betalt alle kostnader og så videre og så videre, så sitter du igjen med hundre tusen kroner. Det jeg vil at du skal se for deg nå, det er at vi kunne økt de hundre tusenene med 50.000 kroner, gjennom å måle lønnsomheden vår og ta grep der vi har behov for å ta grep. Hva er verdien av de 50.000 kronene? Verdien av de 50.000 kronene som vi hadde Fått til ekstra på bunnlinja. De er langt mer enn 50.000 kr. For hvis du måtte omsette for 1.000.000 kr. For å si det igjen med 100.000 Så er jo det å få 50.000 kroner ekstra ut av det. Det er ikke bare 50.000 kroner. Det er en halv million kroner som du slipper å selge for. Det er en halv million kroner som du slipper å finne kunder til. Det er en halv million kroner som du slipper å utvikle produkter til. Det er en halv million kroner som ikke du trenger noe kundeservice for. Det er altså en halv million kroner i omsetning, og omsetning er arbeid for de fleste altså. Så dette her, 50.000 kroner, det er magisk mye penger i og for seg, 50.000 kroner er mye penger, men det er også utrolig mye arbeid du slipper å gjøre. Jeg håper dere er med på det resonemanget. Så, det vi skal få ut fra denne modulen, det er at først og fremst skal jeg gi deg noen konkrete verktøy som du kan bruke med i gang. Og jeg skal snakke litt videre om det. Helt på slutten så skal jeg demonstrere, jeg tror kanskje vi deler dette opp i noen flere videoer. Demonstrere et Excel-skjema jeg har lagd som er skreddersydd for dere som har fiken, men alle kan bruke det. Der du kan putte inn dine egne tall og der du får råd og strategier i forhold til din egen lønnsomhet. Sånn som her bør du gjøre noe, her bør du gjøre noe, dette er bra og så videre. Det er veldig kult, så jeg gleder meg til å gå gjennom det. Jeg skal gi deg en forståelse av hva lønnsomhet kommer av, og så skal vi lære om to ord, vi må bare holde det fast her nå. Vi skal lære om dekningsgrad og resultatgrad, hva det betyr for deg i praksis. Vi skal ikke lære det fordi det er så jækla kult å kunne det, vi skal lære det fordi det er viktig å kunne og viktig å forstå for å kunne måle lønnsomhet. Så, to fancy ord her altså, dekningsgrad og resultatgrad, men jeg skal bryte det ned på en superenkel måte for deg. Før vi går videre så skal vi ta en kjapp repetisjon her. De aller fleste har nok sett den pdf-en jeg har, og hvis ikke så kan du kommentere rett under dette kurset, der det står at alle kontor i et regnskap som begynner på tallet 3, Det er inntekter. Alle kontore i et regnskap som begynner på tallet 4, det er varekostnad. Og det er disse to typene kontor som er veldig viktige for oss her i dag når vi skal snakke om lønnsomhed. Alle kontore i et regnskap som begynner på 5 har noe med lønn å gjøre. Alle kontore som begynner på 6 og 7 har noe med kostnad å gjøre. Og alle kontore som begynner på 8 har noe med finans til å gjøre. Det er kontoene som begynner på tallet 3 og 4 som er mest relevant for oss i dag, og som vi kommer til å snakke litt om, men ikke så altfor mye. Så ikke vær redd, dette kommer ikke til å bli en sånn nærdete regnskapsgreie. Så er spørsmålet. Hvordan kan jeg øke lønnsomheten i min bedrift? Vetleje, du er jo regnskapsfører. Hvordan kan jeg tjene mer penger på min bedrift? Hadde jeg hatt en krone hver gang jeg fikk det spørsmålet, så hadde jeg i alle fall hatt nok til en brus. Eller to. Eller ti. Og her er kluet, folkens. For å forbedre oss i hva som helst, så er det dokumentert opp og ned i mente av mennesker betydelig smartere enn meg at du må måle resultater og du må måle fremgang. Studieaviser. Kliniske studieaviser. at hvis du tar en gjeng med mennesker og sier at dere skal gå ned i vekt, og en gjeng med mennesker og sier at dere skal gå ned i vekt, kanskje de til og med har lyst til å gå ned i vekt, og gruppe A hver dag starter dagen med å måle seg på ei vekt, og gruppe B ikke gjør det, så kommer gruppe A som måler sine resultater og sin fremgang til å smashe gruppe B. i vektnedgang. Det vi måler, det skjer det noe med. Sånn fungerer oss mennesker. Det er ganske fascinerende, og det er et prinsipp du kan ta med deg videre i mange aspekter av livet. Så å øke lønnsomheten i en berift, det er prosessen med å kontinuerlig måle lønnsomheten, og å måle hva er det som er lønnsomt for oss, og hva er det som er mindre lønnsomt for oss, eller hvilke kostnader er det som er for høye, hvilke inntekter er det som er for lave. Du skal som sagt få et verktøy da, et sånt plug-and-play-skjema i Excel som hjelper deg med å gjøre dette i praksis. Og det vi skal snakke om nå fremover, det er hvordan vi måler. Ikke sant? Dette her, denne modulen her, kommer ikke til å handle om at det er, åh, bytt i fra Telenor til Telia eller et eller annet. Finns Telia lenger? I don't know. Det kommer ikke til å være noe slikt i det hele tatt. Eller bruk mindre blekk. Eller lag, ikke sant, lag lunsj hjemme. Det kommer ikke til å være noen slike ting. Jeg kommer til å vise deg hvordan du måler lønnsomheden i din bedrift. Med enkle forholdstall skal jeg vise deg hva de burde være, etter mitt syn. Og så skal jeg vise deg dette skjemaet, som kommer til å hjelpe deg å gjøre dette her i praksis. Så det du kommer til å lære nå, det er å måle lønnsomheden i din bedrift. Og når du lærer å måle lønnsomheden, så kan du holde fokus på det. Og holder du fokus på det, så kommer lønnsomheden din til å øke. Sånn, så la oss snakke om lønnsomhet i kroner å høre. Ok, nå skal vi bli bittelitte grannenerdete. Gå på første punkt her. Våre inntekter, inntektene våre, minus varekostnaden, det er like det vi kaller et dekningsbidrag. Og det er ganske viktig. Dekningsbidrag, det bør du være veldig glad i. For dekningsbidrag skal nemlig dekke fortjeneste og faste kostnader. La oss stanse her allerede. Dekningsbidrag skal dekke fortjeneste og faste kostnader. Og du som lytter på akkurat nå. Hva er du mest interessert i? Er du mest interessert i høy fortjeneste eller høye faste kostnader? For du kan ikke ha begge to. Du kan rett og slett ikke ha begge to. Du må velge, skal du ha høy fortjeneste eller skal du ha høye faste kostnader? På godt norsk, du bør det sky faste kostnader. Faste kostnader er din fiende, for det er penger rett ut av din lomme. Og faste kostnader det er ting som for eksempel husleie, det er internet, det er strøm, det er forsikring, det er alle mulige kostnader som er faste. Som det kommer en regning på hver måned uansett om du har vært på kontoret en dag, syv dager i uka eller null dager. Den regningen kommer, det er en kostnad som er fast og som kommer hver eneste måned. Det er det vi kaller faste kostnader. Og de bør du sky som pesten. Så la oss ta et eksempel da. La oss si vi selger noe for 100.000 kr. Det er salgspris for tingen. Og vi har 60.000 kr. i innkjøpspris for den tingen vi selger. Da har vi 40.000 kroner igjen i dekningsbidrag. Er du med? Vi har solgt noe for 100.000 kroner, men vi har 60.000 kroner i innkjøpspris for tingene, så er 40.000 kroner igjen i dekningsbidrag. Så vi sider igjen med 40.000 kr av en salgspris på 100.000 kr, og det er superenkel matematikk, 40%. Og det er viktig her at vi alltid regner uten mums i sånne regnestykker. Så i for eksempel så var dette 40% vi sidde igjen med. Så er spørsmålet, er det bra, er det dårlig, er det veldig bra, veldig dårlig? Det skal vi komme tilbake til. Så disse 40 000 kroner skal dekke fortjeneste og faste kostnader. Og faste kostnader er som sagt kostnader som vi har uansett. Her har vi noen flere eksempler. Husleie, internett, parkering, forsikring, programvare, lisenser, regnskap og så videre. Det er alle faste kostnader. La oss ta noen eksempler fra KMG AS som selskapet heter. Vi har for eksempel husleie, vi har programvare i form av Kajabi og uansett om jeg er på kontoret Hver eneste dag, 12 timer om dagen, eller om jeg er på kontoret, ingenting, så får vi faktura på husleie. Og uansett om vi selger 100 kurs, eller har 1000 medlemmer i portalen, eller selger absolutt ingenting, så får vi faktura, eller blir faktisk trukket, penger av Kajabi. Hver måned. Og det er faste kostnader for oss. Og vi passer på å ha så lave faste kostnader som mulig, slik at vi kan ha så høy fortjeneste som mulig. La oss se på neste slide. Her skal vi gå videre med et eksempel. Dette dekkningsbidraget som vi har på 40 000 kroner. Det skal dekke fortjeneste og faste kostnader. I dette eksempelet har vi noen faste kostnader. Vi har 5000 kroner i husleie, vi har 30000 kroner i fast lønn, vi har 2000 kroner i lisenser og vi har 2000 kroner i regnskapskostnader. Da sitter vi igjen med, superenkel matematikk, 1000 kroner i driftsresultat. Vi solgte noe for 100.000, som vi kjøpte for 60.000, så vi hadde en med 40.000 kroner i dekningsbidrag, så skal vi trekke fra disse 39.000 i faste kostnader, som vi må betale bare for å få lov til å drive business, våre faste kostnader, og så sidder vi igjen med at vi faktisk har tjent bare 1.000 kroner, og det gir oss en resultatgrad på 1%. Og det er 1% i resultatgrad for det vi omsatte for 100.000 kroner, ikke sant? Vi solgte tingen for 100.000 kroner, men vi sitter igjen med kun 1.000 kroner til slutt etter å ha betalt husleie, etter å ha betalt lønn, etter å ha betalt internett og dill og dall og sjov og hei i faste kostnader. 1% resultatgrad altså. Så spørsmålet er, er det bra eller nei? Og i den sammenheng så vil jeg gi deg to life goals her i forbindelse med business. Og det er at dekningsgraden din i prosent bør være 30% eller mer. I det forrige eksempelet så var dekningsgraden på hele 40%. Men som dere så så hadde vi kun en resultatgrad på 1% i det få eksempelet. Resultatgraden din i prosent bør være, etter mitt syn, og dette er ikke en objektiv sannhet som står skrevet i noen hellige tekst, den bør være 10% eller mer. Jeg skal underbygge det med at det er ikke noe fasit på hva resultatgraden din bør være, men hvis du sitter igjen med 10% av det du omsetter for. Hvis du omsetter for 2 millioner kroner, og etter at du har betalt deg selv den lønnen du vil, og så videre, at du sidder igjen med 200.000 kroner ekstra, som er 10%, så er det veldig hyggelig. Under revisjonstudiet så lærte vi at resultatgraden i prosent burde være i det minste. Det dobbelte. av styringsrenta, eller den risikofrie avkastninga du kan få på kapital, som det kalles på et nåværende tidspunkt. Akkurat nå, når vi spiller inn denne videoen, så er jo renta så godt som null, og det er litt sånn Ikke så ambisjøs å sikte imot en resultatgrad på 2 eller 3 prosent. Så, eller å si at den skal være på 10 prosent eller mer. Sette høye mål, tenker jeg, og hvis ikke du når de, så har du i alle fall jobbet så hardt du kan for å nå høye mål, i stedet for å bare safe inn et dårlig mål. Det synes jeg er et godt konsept å ta med seg, uansett. Sånn, nå skal vi se på et vindu fra fiken, og om litt skal vi gå inn i fiken og se på noen konkrete eksempler og ta med oss noen viktige poenger. Dere som bruker fiken kjenner igjen dette vinduet. Dette finner du under resultatrapport i fiken. Og her kan du se sum driftsinntekter. Driftsinntekterne i dette selskapet for denne perioden er på 1.041.252,50 kroner. Enig? Summen av alle disse er dette. Varekostnaderne. Varekostnaden, som er alle kontoer som begynner på tallet 4, i dette tilfellet to kontoer, Summen av disse to er 581.250 kroner. Så her har vi salgsintekt og så har vi varekostnad. Og vi må summere disse to tallene manuelt, for fiken summerer det ikke for oss i denne rapporten dessverre. Og når du tar 581.250, som er dette, og deler på 1.041.250 der så finner du at dekningsgraden er 45% Altså 45% av disse 1.041.252 kr og 50 øre er dekningsbidrag, 45% av dette 55% av det er varekostnad. Og som vi just så på, så er jo dette da veldig bra, ikke sant? Så da slenger vi inn denne superduper smileyene her. 45% dekningsgrad, det er ganske bra altså. Det er ganske bra. Så. Så jeg spør smålet. Hvorfor er dekningsgraden viktig da? Hvorfor er dette viktig, vet dere? Og hvorfor er 30%? Hvorfor har jeg hengt meg opp på 30%? Hvorfor sier jeg ikke 35? Hvorfor sier jeg ikke 40 eller 50? Altså, jeg sier jo ikke 30 fordi 30 er perfekt, og fordi 30 er bedre enn 40. Desto høyere, desto bedre. Dekningsgraden din kan gjerne være på 99%, det ville vært helt amazing. Han bør være på 30% eller mer for å gi deg bokstavlig talt handlerom. For å gi deg rom til å handle. Handle hva? Kostnader. Handle kostnader som gjør at du kan drive businessen din. Hvis du har under 10% dekningsgrad, så kan det bli et mareritt, jeg tror et evig Jag etter salg. Fordi du tjener så lite per salg at du må alltid jage det neste, og du vil alltid ha dårlig råd, du vil alltid ha lite penger på konto, du vil alltid være stressa, og du vil aldri oppleve å ha nok kunder. Det er et forretningsmessig helsike. Og det underrekker for deg. Det underrekker å ha masse penger på konto. Det underrekker å ha En behagelig hverdag er jo under det å ikke være stressa, er jo under det å ha god likviditet, og er jo under det å ha en solid bedrift som du elsker å jobbe i. Og det er derfor jeg sier at dekningsgraden din bør være 30% minimum. Og hvis den ikke er det, så burde du se på priserne dine. Hva selger du produktene dine for? Antageligvis så vil det være for rimelig. Så, la oss hoppe inn i fiken folkens, og så skal jeg vise dere et konkret case. To forskjellige bedrifter. En som omsetter for veldig mye penger, og en som omsetter for litt mindre penger. Så skal vi se hvilken bedrift som gjør det best, og hvorfor, før vi går videre. Alright folkens, la oss se på et par konkrete eksempler i FIKEN, verdens beste regnskapsprogram for øvrig. Jeg skal begynne med å gå på oversikt her. Og så skal jeg trykke på resultatregnskap. Så har jeg lagt frem to eksempler til oss i første omgang. En i mai, og en i juni. Og nå står vi i resultatregnskap. Jeg skal gå her på periode. Ikke ha noen sammenligning. Og så skal jeg trykke på mai, for nå er jeg interessert i å analysere lønnsomheten for mai måned. Og så skal vi late som at dette er to forskjellige selskaper og to forskjellige case. Sånn. I mai da så har et selskap omsatt for en halv million kroner. Wow! Det er mye penger. En halv million kroner, det er mye penger. Så det er omsetninger i denne månen. Så jeg vil jo bedømme omsetninger til å være ganske grei. Er du enig? Du er enig. Men så har de en varekostnad da. Du har inntektene som begynner på konto 3, og så har du varekostnaden som er alle konto som begynner på 4, og her er det bare 1. Varekostnaden i kroner er 400 000 kroner. Det betyr at varekostnaden i prosent her er 80 prosent, og det etterlater en dekningsgrad på kun 20 prosent. Så her er altså dekningsgraden 20 prosent av den halve millionen. Ok, så de har Arnor Uglor i mosen. Arnor Uglor i mosen, for dette er under 30 prosent som er minimumet som jeg anbefaler. Og vi ser her at når dette selskapet har kjørt en helt skjebelig lønn, og de har betalt husleie, de har betalt noe elektrisitet, de har betalt lisenser og de har betalt reklameannonser. Så har disse en driftskostnad på 485 000 kroner og de sidder kun igjen med 15 000 kroner på bunn som er en resultatgrad målt imot omsetning på kun 3 %. De har omsatt for mye penger Men de tjener ikke mye penger. Og det er denne typen bedrifter som gjerne hører seg narsisistisk ut, kommer til meg og sier Vettle, Vettle, Vettle, vi omsetter for masse penger, men vi tjener ingenting. Hva skal vi gjøre? Skal vi kutte kostnadene våre? Hvilke kostnader skal vi kutte? Og så sitter de og ser på leielokalet, om de kan reforhandle husleier, eller om de kan få noen billigere strøm, eller om de skal bytte fra Kajabi til Teachable, eller whatever. Altså det er jo ikke det som er poenget her, det er jo ikke der det ligger, ikke sant? Denne bedriften tjener knapt noen penger, de sier det igjen med 15.000 kroner her, ikke sant? Det er jo et stykke julebord. De sier det igjen med 15.000 kroner her, og så når de ikke tjener noen penger, så går som regel fokuset til gründere og bedriftseiere til kostnadsbildet. Det er ikke problemet i dette eksempelet her i det hele tatt. I eksempelet her så er problemet at de ikke fra begynnelsen av er budgetert med en salgspris som gjør at de har en dekningsgrad på minimum 30%. Jeg tar det en gang til. Når denne beriften satt seg ned, og budgeterte, og satt priser på sine produkter, så så de at, ok, når vi skal selge et produkt, så kjøper vi det inn for, sett at dette er ett produkt da, de har solgt én ting, de har solgt én ting for en halv million. Ja, vi skal selge en ting for en halv million, og vi kjøper den inn for 400.000. Den kalkyla er dårlig, sant? Dette selskapet tjener ikke penger fordi de helt ifra begynnelsen av har gjort en dårlig kalkyle og satt en for lav pris på sitt produkt. Det er ikke problemet, eller problemet er ikke at de betaler dette i husleie, eller at de betaler en tusenlapp i lys, eller at de har noen programvarer. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at bedriften har gjort en reua-kalkyle. På godt norsk, de har gjort en dårlig jobb med å sette pris på sitt produkt. Og så kan innsikelsen på det være at, ja, men det er det markedet vil betale for denne tingen, og det er det markedet vil betale, og ingen vil betale mer. Og da sier jeg tilbake, I mean, what's the point? Hvorfor går dere med vilje inn i et marked der ikke dere kommer til å tjene noe penger? I dette eksempelet her, så tjener de så vidt noe penger. Og dette eksempelet her kunne jeg vel så gjerne ha lagd slik at de hadde gått i underskudd. Altså det å bare se på denne lønnen, det er 30.000 i lønn, det er ikke sånn veldig mye, ikke sant? Den skulle nok heller vært 60.000, og da hadde selskapet gått greit i underskudd. Og hva er poenget med å rigge opp en bedrift? basert på kalkyler som gjør at du kommer til å tape penger. Det gir ingen, ingen mening. Og denne bedriften, uansett hvilke problemer de hjelper andre mennesker med, uansett hvordan de forbedrer andre mennesker sitt liv, og det kan være på en fantastisk måte, så kommer dette selskapet til å gå gung. Hvis dette selskapet fortsetter sånn som det gjør, med de kalkylene de har, så kommer selskapet til å gå gung. Ferdig prat. Da blir spørsmålet, hvordan kan vi få mer betalt for våre produkter? Det skal vi ikke gå gjennom i dette kurset, det kunne jeg snakket om i 10 timer. Hvis du skal øke prisen din, så må du også øke verdien du leverer, og det kan du gjøre på et hav av forskjellige måter. En annen ting som er verd å ta med seg, det er at når du øker priserne dine, dette er egentlig veldig viktig, så jeg skal følge med på denne. Når du øker priserne dine, så er det ikke det at du øker priserne dine med 10% som irriterer kundene dine. For folk er redd for å øke priserne sine fordi de er redd for å irritere kunderne. Og jeg kjøper den. Ikke sant? Jeg blir ikke heller noe veldig glad når de som er mine leverandører, avhengig det måtte være, øker priserne med 10%. Ikke sant? Øker Burger King prisen med 10% så blir ikke jeg noe glad. Men her er poenget, og dette er et viktig poeng. Vi som forbrukere blir ikke irritert over at prisen øker 5% eller 10% eller 15%. Vi blir irritert over at prisen øker. Blir vi irritert. Og hva betyr det? Hva er poengen med denne lille ranten? Poengen med denne lille ranten er det at hvis du først skal øke priserne dine, så ikke øk dem med 2%, som er minimumet som du må øke prisen din hvert år for å følge konsumprisindeksen, hvis ikke så går du ned i pris hvert eneste år. Øk priserne dine med noe som er betydningsfullt for deg. Øk priserne dine med 10%. Øk de med 12%. Øk de med 15%. Fordi uansett om du øker priserne dine med 1%, 5% eller 10% eller 5% eller 15% så kommer kunderne til å bli like irritert. Men det vil være veldig mye mer. lønnsomt for deg å øke dine priser med 15% enn med 5% og kundene dine vil bli akkurat like irritert uansett. Men! De vil jammen med tåle det, og de vil ikke finne seg en annen leverandør, og du vil tjene mer penger, du vil ha en mer lønnsom bedrift, og du vil kunne hjelpe flere mennesker, og du vil ha det bedre. Så det var eksempel 1. De har omsettet for en halv million, men de har en alt for høy markkostnad, ikke sant? Og de kommer til å klage på kostnadene sine her nede, men det er ikke det som er problemet. Problemet er i for dårlig kalkyle her. La oss se på eksempel 2, som er i juni. Her har vi et selskap som har omsatt for kun 200 000 kroner den måneden. Ikke et hav av penger, fremdeles mye, fremdeles mye penger. Men hvis de gjør det hver måned, så er de en bedrift som omsatte for ca 2,5 millioner i året. Det er bra det hvis du er alene, men du kan ikke være mange ansatte på 2,5 millioner. Men, la oss se her nede på bunnen. Summedriftsresultat, 75.000. Det er jo godt og vel fem ganger så mye som selskapet i foreksempel, for de sa det igjen med 15.000. Men de har jo bare omsatt for 200.000. De har omsatt for 200.000, som er under halvparten. Dette er jo fantastisk. De har omsatt for mindre enn halvparten. av det forrige selskapet. Og de tjener FEM GANGER MER! FEM GANGER MER! Altså, det er jo helt... Det er jo helt frabelagt, det. Det er jo helt... Det er helt vilt, det der. Og for å gjøre det enda bedre, de har den samme lønna, de har den samme husleia, de har samme kostnader til lys, samme kostnader på gamle, altså samme på reklame. Alt er likt! Alt er likt! Det er jo sånn to enega-tvillinger dette her. Bortsett fra at den ene enega-tvillingen er smart, og den andre er litt sånn ikke fullt som dør. Ikke sant? Han kjører taxi til skolen. Hva er poenget? Hva er det som utgjør forskjellen her? Hva er det som utgjør forskjellen? Det som utgjør forskjellen, det er kalkylen. Det er varekostnaden i dette selskapet her.